På min 2. dag i Trondheim møtte 19 lærere og kulturskolelærere på kurs. De fleste hadde reist langt for å delta, og jeg synes jeg har møtt svært mange engasjerte lærere på denne kursrekken. Dette lover godt for mange barn i nærmeste framtid!Deltagerne jobbet på tre filmstasjoner, med tre vidt forskjellige filmer som resultat! Når filmgruppene overstiger 4-5 personer, slik som i dag, sier det seg selv at ikke alle kan animere samtidig. Heldigvis har voksne tolmodighet nok til å se at observasjon også kan funke som læring. Når jeg animerer med barn, sørger jeg alltid for at de aldri blir arbeidsledig. Det er mange oppgaver innfeldt i en animasjonsprosess, så stort sett er alle barna sysselsatt på ulike måter i prosjektet til enhver tid. Jeg har skrevet en del om hvordan jeg organiserer barn i animasjonsprosjekter i boka "Animasjonsbok- en veiledning i å animere med barn"
Jeg tror lærerne barn filmen "Bjarne Håkon" bør vurdere nøye om de skal bruke dagens produksjon som eksempel ovenfor elevene sine, hehe... Filmen er et glimrende eksempel på hvordan en kan fortelle en historie etter kortfilmens prinsipper.Har du noen ganger lurt på hvordan bananfluer blir til? Det er ikke slik du tror, nemlig! Slik ser en bananflue ut i følge dagens kulturskolelærere, og filmen avdekker en rekke nye "sannheter"
Flere grupper har benyttet dukker i løpet av de siste kursene! Ferdiglagde dukker har en del utfordringer ved seg- en får ikke alltid til å bevegd de akkurat som en ønsker. I så måte er plastilina et takknemlig materiale. Denne gruppen har, i følge deres egne uttalelser, testet ut alle de fallgrubene elevene kan gå i første gang de animerer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar